fredag 6. august 2010

Snart barnehage-innkjøring

Nå begynner forandringene for oss her hjemme. På mandag skal storebror begynne litt i barnehagen- og Sofie skal få litt alene-tid med mamma før det er hennes tur! Tror det skal bli godt for alle parter- Selv om det er litt både og i hjertet til mamma... Kommer han til å trives? Kommer han til å lure på hvorfor han ikke får være hjemme med mamma og lillesøster? Vil ha bli med oss hjem når vi henter ham??? Jada- bekymringer og spørsmål surrer rundt- men mest av alt blir det spennende!! Han er veldig opptatt av at mamma og "Fie" også skal begynne i barnehagen. Det er nokk litt skummel tanke for den lille gutten vår. Men det går nokk helt fint!




Han fyller ditt liv med det som godt er - sal 103,5a



4 kommentarer:

kristin sa...

Hei:) Så nydelig blogg du har, og for noen vakre bilder du tar!!! Søøøt lita jente:)

Min datter skal begynne i barnehagen straks hun og! Og jeg føler med deg! Har akkurat samme spørsmål selv; kommer hun til å trives? Finner hun seg til rette? Kommer hun til å gråte mye? Det skjærer i et mammahjerte som helst hadde ønsket å få ha jenta hjemme til hun er konfirmert. MINST! :D Aaante ikke at det fulgte ved SÅ mange bekymringer med å bli mor! Men det er nok vi to som kommer til å ha det 'vondest' når våre håpefulle har sine første dager i bhg.

:) Håper vi får vite hvordan det går:)

Igjen, utrolig nydelige bilder og blogg asså! Kan jeg 'følge' deg tror du?

god helg!

Anette sa...

Hei! Så vakkert bilde!;)
Kjenner meg så godt igjen! Nå er jentene mine litt større, så det begynner å bli en stund siden! Men jeg hadde alle de samme bekymringene jeg! Også gikk det jo SÅ bra! det er nok aller verst for oss mammaer!

Klem

Har en drøm... sa...

Så skjønt bilde:)

Blir sikkert kjempestas med barnehage, selv om det er blandede følelser i mamma hjertet:))

Klem Line

svimelaura sa...

Heisann!

Ja, ja, ja! Neste uke begynner eldstejenta mi i barnehage og veslemor får bli hjemme. Dt skal ikke være lett å være Mamma, altså! Vi skulle jo vært der og holdt dem i hånda i tilfelle det skulle skje noe dumt. Jeg prøver meg på den ultramodne versjonen av å takle dette; Jeg later fortsatt som at hun skal være tre resten av livet. Uff, nei det er mange om og hvis og men for tiden!